Lærer i utvikling fra skoleslutt til skolestart

Videreutvikling av egen lærerpraksis var omtrent det siste jeg tenkte på da panikken tok meg en varm kveld tidlig i juni. Arbeidsmengden syntes uendelig, og morgendagens undervisning var helt sikkert planlagt til under middels måloppnåelse. I øyeblikkets hete framstod det som surrealistisk at jeg kunne ha henfalt til familieutvidelse akkurat i juni. Måneden over alle innspurtsmåneder i læreruniverset. 8 åringens bursdagsfeiring ga vel fillern i mine lærerforpliktelser. Retting og veiledning og sensurering og eksaminering og karakterbegrunnelse og justering og fundering. Hvordan skulle dette gå? Hvordan gikk det egentlig i fjor? Eller året før det?

Ugla til høyre 

I dag er det 20. juni. Jeg er en ganske utlada, men glad lærer. De siste ukene har jeg gitt alt. Det er mitt sjette år i videregående skole. Mye går enklere nå, fordi jeg stiller med erfaring og opptrente ferdigheter. På den andre siden er innspurtsfasene fremdeles utfordrende. Mest fordi min lojalitet - som seg hør og bør - ligger 100% hos elevene. Jeg ønsker at de skal lykkes til eksamen, og at de skal nå sine mål. Det krever veiledning og oppfølging utover det vanlige i eksamensperioden. Jeg ønsker at de skal oppleve rettferdig vurdering. Det krever ekstra innsats under intense terminoppgjør, med frister som ikke alltid matcher med graden av ordinær undervisning som skal utføres og planlegges paralellt. 

Men, det gikk jo bra i år også. Bedre enn forventet. Jeg er beveget og oppstemt på elevenes vegne, samtidig som jeg identifiserer meg kraftig meg ugla til høyre. I årets eksamensgruppe i historie fikk jeg gleden av å samarbeide med en kompetent og erfaren sensor. Jeg spurte hvordan hun hadde opplevd et langt lærerliv. Var det egentlig verdt det? "Ja", svarte hun kontant. "Det var det, men selv om jeg var mye hjemme i barnas oppvekst, var jeg jo på jobb i hodet hele tida. Jeg var hjemme, men likevel mye borte". Det er slik det er dette lærerlivet, tenkte jeg da. Vi bygger på og ommøblerer og utvider stillaser til bruk i læringsarbeidet, hele tida. Hvorfor? Læreryrket er komplekst. Det fordrer høy grad av intuitivitet, fleksibilitet og kapasitet. Og det krever vilje til å holde seg faglig og pedagogisk oppdatert.    

De fleste lærere jeg kjenner er nysjerrige, vitebegjærlige og empatiske mennesker. De ønsker å være lærere i utvikling fra skoleslutt til skolestart. Muligheten til å relisere et slikt ønske handler i høy grad om kapasitet og erfaring. De siste to åra har jeg kjent overskudd nok til å tenke systematisk på videreutvikling av fag og klasseledelse mot slutten av skoleåret. Foregående år har jeg vært for oppslukt i å mestre fagene mine, fagformidlingen og vurderingsarbeidet. I digitale læringsfellesskap finner jeg inspirasjon til videreutvikling av egen praksis. For eksempel fra kollega Alex Corbit i plansjen nedenfor. Hvordan anvende refleksjoner fra slutten av et skoleår til å bli en bedre rustet lærer ved skolestart? 

Fokuspunkter nå og da 

Nedenfor er et forsøk på en oversikt over fokuspunkter i min lærerpraksis dette skoleåret, og utviklingen jeg ønsker å fokusere på neste år. Inspirasjonen kommer fra ulike hold. På Heltberg Gymnas Ullevål arbeidet jeg med skoleutvikling ved siden av stillinga som lærer. Det utfordret meg til å reflektere på metanivå, særlig i utforming av kurs til nye lærere. På norsk har jeg blant annet hentet inspirasjon fra lærer Jørgen Moltubak, og hans bøker og kurs. I år har jeg arbeidet som IB-lærer ved Ås videregående skole. Møtet med en internasjonal skolekultur har gitt verdifull innsikt i metoder og kompetanser jeg tar med på veien videre. Oversikten er langt fra fullkommen, men kan kanskje gi inspirasjon til andre lærere på veien mot videreutvikling av egen praksis: 

Skoleåret 2017/2018: Utviklingsmål som lærer: 1. Å se alle og la de føle seg sett: alle skal med, 100%.   2. Å være personlig profesjonell.   3. Bruk riktig kroppsspråk til riktig tid (mentale og fysiske huskelapper - kobling mellom følelser og logikk) 4. Mer workshop-basert undervisning. 5.  Empatisk lytter. Ikke overengasjert, men engasjert. Tåle stillhet. 6. Bevisst bruk av indre og ytre motivasjon.
Fra skoleåret 2017/2018 til skoleåret 2018/2019
Fokusområder inneværende skoleår (og huskeliste til neste år)	Fokuspunkter til videreutvikling neste skoleår
1)Klare forventninger til elevene fra første dag "Jeg er en sånn lærer som.."  "I mine timer er det sånn og sånn.." Realistiske mål: velg deg ut noen få elementer som gjennomføres konsekvent gjennom HELE året (alle står og hilser, klassekart, clean-desk policy, gjensidig respekt).  Padlet med forventninger og struktur deles før første skoledag. Når normer og forventninger i klasserommet er satt: involver elevene i forventningsarbeidet og gi dem eierskap i videreutvikling. Vær tydelig, men lyttende. 2) Skape positive forventninger fra første dag Betydningen av første skoledag: hver elev skal føle seg sett (blikk, kroppsspråk, håndhilsning, velkomst).   Navn: husk og lær dem.   Strukturert og effektiv en til en samtale etter “speed-date prinsippet” med alle elever.   Fagets forventninger til eleven - elevens forventninger til faget.  Vis fagets nytteverdi og relevans: bygg broer mellom erfaringsverdener.   La eleven medvirke i planlegging av fagstrukturen for året. Eierskap er viktig -  kan føre til ansvarsfølelse.   Vis indre motivasjon for fagene og yrket fra første dag.   Positiv oppstart av hver time = positive forventninger.   3) Fagutvikling Videreutvikling av temabasert undervisning i historie: kronologi støttet opp av fokus på gjennomgående tema i historien.  Eksamensrelevante, store historieprosjekter som dekker både VG2 og VG3 gjennom skoleåret.   IB History: konseptbasert undervisning med gjennomgående fokus på “big history”. Mye elevmedvirkning.  IB History: workshop based undervisning: pair and share, samarbeidspresentasjoner, samskriving av oppgaver, elever underviser elever, study-sessions, arbeid med prosesskriving av history essays. Norsk VG1: koble skriving og lesing med kreative aktiviteter, skriving i prosess, vurdering uten karakter, growth mindset.  Involver elevene i fagutviklingen gjennom hele året: årsplaner, periodeplaner, undersøkelser med innspill fra elever, valgmuligheter.  4)Tid og rom De første minuttene av hver time: se alle og la de føle seg sett; smalltalk, kontakt, plassering ved/mot døren, positiv overgang med kroppsspråk som markerer overgang fra humor/hverdag til alvor.  Smil i starten av timen. Vekk interesse, vis forståelse.   Timeglass i arbeidsøkter: alle skal med, marker overganger tydelig.  Press-skriving aktiviteter.   Romplassering: alltid klassekart, bruk av hestesko og omvendt hestesko, involver elevene.   5)Å være personlig profesjonell Empatisk kommunikasjon: 4 trinn, mest lytting: få ned forsvarsmurene først, lytt, støtt og så gi din mening.  Modellering: vær åpen om styrker og svakheter som lærer på en personlig profesjonell måte. Vær oppriktig, tydelig og empatisk.  Balansegang mellom veileder, motivator, dommer og fasilitator.   Inngå i fagsamarbeid med kolleger: del, diskuter, støtt, samarbeid.  Vær nysgjerrig og løsningsorientert.  Lærer har stor påvirkningskraft på energien i klasserommet. Vær bevisst! Du skaper deg selv gjennom bevisste valg på hvordan du bruker kroppen.  Bruk notatbok som markerer at du “ser”, noterer og tar innspill på alvor.  Huskelapp i klasserommet: lyttende, tilstede, åpen.  Huskelapp i møte: lyttende, positiv, kreativ.  Huskelapp på arbeidsrom: konsentrert, avsondret, puste rolig.   6) Indre og ytre motivasjon Myte: ungdommer mangler motivasjon - alle søker mestringsopplevelse. Motpåstand: For mye fokus på ytre motivasjon i skolen. Mer bevisst på bruk av både ytre og indre motivasjon.   Ytre motivasjon: god igangsetter. Bruk for å sette arbeidet i gang. Vanskelig og slitsomt å bruke ytre motivasjon hvert tiende minutt (ikke mas!).   Indre motivasjon: for å drive/motivere læringsarbeidet fremover.   Hvordan trigge indre motivasjon? Gå rundt i klasserommet. Nikke, smile, små positive kommentarer. Vis egen indre motivasjon. Vær bevisst på egen og elevers motivasjonsprofil.   Indre motivasjon i introduksjoner og oppgaver: valg, relevans, medvirkning, eierskap.   Growth mindset og bruk av psykologisk læringsteori.    7) Variert undervisning Fokus på tilpasset opplæring i store grupper. Gå fra individ til gruppe, ikke motsatt.  Ingen grupper eller klasser er like:  hovedprinsipp for å variere undervisningen.  Lære elevene hvorfor foredrag også er viktig. Gir mulighet til å bearbeide og systematisere fagstoff for eleven, som ellers kan være vanskelig tilgjengelig. Gir mulighet til å sikre effektivt læringsarbeid, som frigjør tid for elevene til mer forståelse og fordypning. Viktigheten av effektive læringsstrategier: særlig gode notat-teknikker under foredrag.  Balanse mellom analog og digital undervisning. Bevissthet: online eller offline?  Involvering av elever: valg, ansvar, bevisstgjøring, egenvurdering.   8) Gode digitale systemer for organisering, vurdering og samarbeid Mappesystemer som fører til effektiv tilgang, effektiv deling og effektivt samarbeid fra skoleår til skoleår.  Fagteam som kan samarbeide om utvikling av undervisning gjennom deling og samskriving, uten ekstra omveier og tungvinte, byråkratiske løsninger.  Vurderingsskjema som er enkelt tilgjengelig, og kan fungere læringsstøttende og organiserende gjennom hele året. Samskrivingsverktøy som er enkle og forstå og arbeide i sammen, for å fremme best mulig digital kompetanse for elevene.	Generelt Avpassing av arbeidspress i ulike faggrupper.  Aktualisering av faget i starten av hver time.  Brobygging mellom elevens erfaringsverden og faget.  Hvordan fokusere mer på indre motivasjon hos elevene?  Relevante og funksjonelle fremovermeldinger i hvert fag.  Balanse mellom fagforedrag og praktisk arbeid.  Eksamensrelevant vurdering i muntlige fag.   Fagteam som avlaster hverandre ved å utforme undervisningsopplegg sammen, og periodisk.  Tiltak for å bygge gode og trygge relasjoner med elever.  Årsplaner med bevisst prioritering av tema basert på hva som fungerte og hva som ikke fungerte i år.  Undervisning koblet til real-life situasjoner. Feks. digitale treff med klasser fra andre land. Skriving av debattinnlegg til avis. Koble undervisning til samfunnsaktuelle debatter.  Rom for fellesundervisning og fellesprosjekter med kolleger.  Norskfaget Effektivisering av retting - særlig i norsk. Kryss-retting. Mer arbeid med vurdering underveis.  Involver norskelevene i mer kameratvurdering.  Fokus på mer prosessorientert skriving i norskfaget.   Videreutvikling av vurdering uten karakter i norskfaget.   Videreutvikling av teoriene om growth mindset.  Leseglede, litteratur, relevans. Norsk på yrkesfag: hvordan få til kobling mellom relevans og fag?   Humaniora Mer egenvuerdering i muntlige fag.  Videreutvikling av fellesressurser: særlig i historie og religion.  Videreutvikle temabasert undervisning i historie: utgangspunkt i  “big history” og eksamensrelevans. Mer konseptbasert undervisning i IB-History - fullt trykk på eksamensbasert undervisning i avsluttende år (Y2, 3IB).    Utvikle tema-basert og eksamensrelevant undervisning i religionsfaget: religion og samfunn, caser med koblinger mellom teori og praksis.  Work-life balance Stopp opp underveis - betydningen av profesjonell distansen: når er bra godt nok? Hvor effektivt og relevant er arbeidet jeg gjør nå?  Avpassing av egen arbeidskapasitet: Hva må gjøres, hva bør gjøres, hva kan gjøres?  Work-life balance: skjerm tid til familie, natur, trening, opplevelser. Balanse gir energi og rom for nye perspektiver.  Si fra på tydelige og konstruktive måter, med forslag om endringstiltak til ledere når arbeidsmengden blir for ubalansert.  Fokus på mer deling, mer samarbeid, mer støtte til og av kolleger.

Undervisningsvurdering på godt og vondt 

Oversikten over er basert på egen erfaring, og andre fagfolk. Samtidig forsøker jeg å involvere elevene aktivt i videreutviklingen av min lærerpraksis. Hvem er vel bedre skikket til å gi konstruktiv feedback enn de som eksponeres for min undervisning dag ut og dag inn? Mot slutten av et skoleåret deler jeg anonyme spørreundersøkelser med elevene. Enkelte lærere er kritiske til de årlige undervisningsvurderingene hvor elevene kan gi anonyme tilbakemeldinger. Kritiske spørsmål er berettiget tilknyttet slike sentraliserte vurderinger. Hva er det elevene egentlig gir tilbakemelding på: lærerens popularitet, eller kvaliteten på undervisningen?  Er en 16 åring moden nok til å gi en balansert vurdering av den sammensatte situasjonen undervisningen utgjør? Hvordan bruker skoleledere vurderingene konstruktivt i videreutviklingen av sine lærere? 

På tross av kritiske perspektiver mener jeg undervisningsvurdering kan være et godt verktøry for lærere i utvikling. Dessuten er maktsituasjonen i klasserommet ubalansert. Læreren forvalter mest makt. At elevene får et trygt rom å ytre sine meninger i skulle bare mangle. Så lenge rommet er utfomet med rammer som innbyr til profesjonalitet. For å oppøve elevenes kritiske sans og bevissthet, forsøker jeg å integrere undervisningsvurdering og egenvurdering som åpne og naturlig prosesser i klasserommet gjennom hele skoleåret. Vi har samtalesirkler hvor vi diskuterer undervisningsmetoder fortløpende. Slik kan de opparbeide seg et eierskap til undervisningen. Samtidig oppleves ikke undervisningsvurderingen som en spesiell "sensasjon" en gang årlig. Proaktivitet er et viktig prinsipp i pedagogikken, og prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå bør gjelde også her. Undervisningsvurdering fungerer mest utviklende når den er en integrert del av undervisningen, og involverer elevene aktivt.

Skoleårets siste fagteam 

Jeg kommer ikke til å glemme de kollegaene som bidro til å lose meg helskinnet gjennom de første vaklende årene som lærer i videregående. De var rause med deling av undervisningsopplegg, støtte og veiledning. Ofte uten at de egentlig måtte. Uten dem hadde jeg kanskje ikke fortsatt i yrket? Ved siden av å involvere elevene i min lærerpraksis, er det de gode kollegasamarbeidene som bringer mest perspektiver, fagglede og utvikling. Læreryrket er intenst. Gode profesjonelle og sosiale nettverk i skoleorganisasjonen er sentralt for min evne til å takle langvarig press. Det meste i lærerlivet kan storme i perioder, så lenge man har gode kollegaer i ryggen. 

Forutsetningen for gode kollegasamarbeid er at de må være ønsket, realistiske og effektivte for å fungere utviklende. Å reflektere over undervisningsopplegg, vurderingsmetoder, klasseledelsesstrategier og fagutvikling mens erfaringene fra i år enda er ferske kan være verdifullt. Min erfaring er at det ofte er vanskeligere å finne tilbake til de kritiske tankene rundt fjorårets undervisning i august. I morgen skal jeg delta i skoleårets siste fagteam i norsk VG1 og historie VG3. Det blir spennende! Vi skal så smått begynne å planlegge skolestartukene, årsplaner og nye undervisningsopplegg. Arkene vi starter opp med i august er ikke helt blanke, men vi snur heller ikke bunkene på nytt. Ideelt sett kan vi tilføre skolestarten balansert og gjennomtenkt undervisning. 

I stadig bevegelse 

I dag kjennes skolestartuka og 16. august langt unna. I slutten av juni beveger vi oss fra en høyintensitetsperiode i lærerlivet, inn i en fase hvor rettebunker byttes ut med sommerlitteratur, og tid til ettertanke. Samtidig er noe av det jeg setter mest pris på i lærerlivet den stadige bevegelsen. Også i rolige perioder er læreren i meg tilstede. I sommer ser jeg fram mot å lese meg opp på Mao Zedong, slik at jeg får et bredere perspektiv på autoritære ledere i det 20. århundret. Jeg skal endelig få tid til å lese "To Hell and Back: Europe 1914-1949", Ian Kershaws kritikerroste analyse. Det blir tid til å lese ferdig Carol Dwecks teori om growth mindset, og S.G Grants "Teaching history with Big Ideas". Å være lærer en noe jeg er, og noe jeg gjør. Jeg må være det i stadig bevegelse. 

Vi er midt i siste skoleuke, og jeg kan knapt huske hvor månedene ble av. De har løpt avgårde i det som kjennes som urimelig kort og lang og rik tid samtidig. Uka består av mange avslutninger. Taler skal holdes, sanger skal synges, elever som har fullført 13 års sammenhengende skolegang skal hedres. Det blir rørende, og vemodig, og fint. Måtte elevene spre sine vinger med verktøy i bagasjen som bidrar til å forme dem til demokratiske medborgere, opplyste og med kristisk sans, med pågangsmot og ansvarsfølelse. I august skal jeg ta imot ferskingene. De som med forsiktige skritt setter nye, dype spor etter seg i skolekorridorene. De skal møtes med åpne armer og et våkent blikk, fra en lærer som er mer forberedt og mer uthvilt enn akkurat nå, og under stadig utvikling.   

Tolkning av dikt med illustrasjoner og tekst. 1kda. Vinter 2018