Vennskapets pris by Kjell Askildsen
My rating: 5 of 5 stars

Kjell Askildsen må leses sakte. Og om igjen. Mange ganger. Vennskapets pris er ikke den beste novellesamlinga jeg har lest av ham. Likevel er samlinga Askildsen helt ut. Både i stil og tematikk. Derfor kan jeg anbefale samlinga på det varmeste. Språket er minimalistisk og anti-patetisk. Det fremstår som nøkternt, samtidig som den har en ladet undertekst. Askildsen overlater leserne i et rom fullt av antydninger, og dette liker jeg så godt! Vi må selv dikte fortsettelser, tolke enkeltords betydninger og finne en moral. Fortellerstemmen er amoralsk. Det gjør budskapet sterkere fordi vi som lesere eier det fullt ut. Flere av novellene gjorde inntrykk. I ”Georg” er det uvisst om jeg-personen er alene med seg selv på en mørk pub, eller sammen med en faktisk person ved navn Georg. Er dette jeg-personens samvittighet? Eller, er han alvorlig psykisk syk? Det vi får vite er at jeget er alene om dommen over seg selv, sine egne valg og handlinger. Vi får føle på angeren og resignasjonen i det øyeblikket det er for sent å ta tiden tilbake. I det det er for sent å ta ordene tilbake.

Tittelnovella ”Vennskapets pris” satte dype spor i meg. Midt i den lett ironiske misantropien Askildsen er så kjent for, skildrer novella en sterk tro på menneskelige relasjoner. Og på kraften et vennskap kan ha, selv etter mange år uten kontakt. To venner treffes igjen etter mange års fravær. De deler en middag. Mangel på kommunikasjon under måltidet skaper dyp frustrasjon for jeg-personen. Vendepunktet kommer da jeg-personen innser båndet de to fremdeles deler: ”Da hun hadde fjernet seg, sa han at det var så lenge siden sist, og at mens han hadde sittet og ventet på meg, hadde han tenkt at det kanskje var for lenge siden og at vi kanskje ikke ville kjenne hverandre igjen, at vi kanskje hadde endret vårt selvbilde, for det var jo bare rimelig at vi hadde forandret oss, i hvert fall i forhold til hverandre, siden den gjensidige påvirkningen jo hadde opphørt.” I løpet av de siste renskårne replikkene de to mennene deler i novella, treffer en innsikt jeget (og oss) med stor styrke: de to vennene påvirker hverandre gjensidig, fremdeles. Som om årene imellom aldri hadde eksistert. Ethvert vennskap har en pris. De fleste relasjoner med sterke bånd etterlater dype spor, mer eller mindre bevisst.


View all my reviews